Spørsmål om bruken av samiske parallellnavn

Sortland kommune skal fastsette skrivemåten for følgende samiske parallellnavn: Gernášši, Onafierda, Lidaláddi og Suortá, som parallellnavn til Kjerringnes, Hognfjorden, Liland og Sortland (bynavnet).

Administrasjonen ber med dette om tilbakemelding om bruken av de samiske parallellnavnene fra lag og foreninger samt andre som har næringsmessig tilknytning til Kjerringnes, Hognfjorden, Liland og Sortland (byen). Hvilken bruk av navnet for det området du/dere har tilknytning til kjenner du/dere eventuelt til?
Er det fra i dag, eller er det fra gammelt av?

Å ta vare på et navn forutsetter at navnet blir brukt, og den kommunale bruken av navnene er viktig for å synliggjøre eksistensen av navnene. Bruk av samiske stedsnavn blir omtalt i
§ 11, 2. ledd i Lov om stadnavn: “Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.”

Tilbakemeldingen gis skriftlig til postmottak@kulturfabrikkensortland.no innen 1. september 2022.

Bakgrunn

Stedsnavnene Gernášši, Onafierda, Lidaláddi og Suortá inngår i navnesak reist av Sametinget. Administrasjonen i Sortland kommune gjennomførte høring på skrivemåten av navnene i 2018, og Sametingets stedsnavntjeneste har i ettertid godkjent skrivemåten, som senere er godkjent av Kartverket.

Kartverket har oversendt å fastsette skrivemåten for de fire grende- og bynavnene, som skal fastsettes av kommunen i henhold til Lov om stadnavn § 7, 1. ledd.  
De fleste samiske stedsnavnene er dokumentert av J. Qvigstad (1935): " De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker". I tillegg er noen navn opplyst av en lokalkjent person. 

Betydning av stedsnavnene

Kjerringnes-Gernášši

Det er uklart om det samiske navnet Gernášši for Kjerringnes er et selvstendig navn på gården eller om det er lån fra norsk, noe forfatter og historiker Johan Borgos mener er det mest sannsynlige.

Borgos skriver videre at navnet Kjerringnes trolig hadde et kortere navn opprinnelig; «kjergje» eller «kjergjenes», som tidlig har blitt til «kjerringsnes». Det gamle ordnet ble brukt om hindringer for ferdselen på sjø eller land, og at man i gammel tid trolig så slik på det kuperte neset som stikker ut i Sortlandssundet, enten man gikk over land eller seilte sjøveien (utdrag fra Sortland bygdebok – Gård og slekt. Del 5, s. 14). 

Hognfjorden-Onafierda

Når det gjelder opprinnelsen til Hognfjorden, er det sannsynlig at det har samisk opprinnelse i følge Borgos. Professor Just Qvigstad registrerte navnet Hongfierda eller Onafierda som samisk navn på Hognfjorden.

På samisk betyr det første leddet ei bratt bergside. Det siste leddet har samme betydning som det norske ordet fjord. En fjord med ei bratt bergside en en god beskrivelse av Hognfjorden, enten man ser det fra Sortlandssundet eller innenfjords. Det finnes for øvrig mange eksempler fra Vesterålen som viser at nordmenn lånte samiske stedsnavn og tilpasset disse norsk språk (utdrag fra Sortland bygdebok – Gård og slekt. Del 4, s. 332).

Liland-Lidaláddi

Det samiske navnet Lidaláddi og Liland ser nokså like ut, men har ulik betydning. Det norske kan komme av norrønt Lidaland, som betyr «gården i lia», som er en god beskrivelse ifølge Borgos.

Det samiske Lidaláddi betyr en plass med fin fjærsand der det er godt å sette båten på land. Det er også mulig at likheten skyldes samisk lån fra norsk eller omvendt. Denne delen av historia ligger for langt bak i tid til at det finnes kilder som kan gi et sikrere svar (utdrag fra Sortland bygdebok – Gård og slekt. Del 4, s. 252).

Sortland-Suortá

I bind 1 av Sortlands historie fra 1990 skriver forfatteren Helge Guttormsen at opprinnelsen til navnet Sortland er usikker.

Navnet har hatt mange former fra cirka 1370 og fram til rundt 1600. Skriftlige kilder nevner Swortuland, Suortaland, Swartalande og Suortland i tillegg til Sortland som ble brukt fast etter 1600. Guttormsen skriver også at Suortá var det gamle samiske navnet.

Johan Borgos skriver følgende i Sortland bygdebok, Gård og slekt del 2 (s. 14): Oluf Rygh (Norske Gaarsnavne) gjetter at det kommer av elvenavnet Svorta – «den svarte», men et slikt navn på Sortlandsbekken er ukjent ellers. Andre har foreslått at navnet kan skrive seg fra svartfarge på jord og landskap. En tredje mulighet er at førstleddet kan ha samisk opphav, men at kunnskapen om ordforrådet i denne sjøsamiske dialekten er nokså begrenset.