Barn som pårørende

Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre/foresatte eller søsken, påvirkes ikke bare barnet selv, men også deres hverdag.

Livet i familier består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende. Barn som pårørende er risikoutsatte for å kunne utvikle blant annet angst, depresjoner, sosiale problemer og atferdsproblematikk.

Ved at barna har kunnskap og informasjon omBilde av jente ved vindu. - Klikk for stort bilde NTB   det som skjer, vil det kunne føre til økt kompetanse, forståelse, trygghet og forutsigbarhet. Det kan gjøre det enklere å takle livets utfordringer, og friske barn har større muligheter for å forbli friske. Under kan du lese mer om hvilke reaksjoner en bør være oppmerksom på og tips til hvordan snakke med barna. Vi viser også til gjeldende lovverk og kommunens plikt til å følge opp og hjelpe barn som er pårørende.     

 

Barn som er pårørende trenger å bli sett og hørt

Helseutfordringer i familien påvirker barna. Under kan du lese om barn som pårørende, tips til samtale med barnet og hva slags hjelp som finnes.

Hvem er barn som pårørende?

Begrepet ”barn” brukes om alle barn og ungdommer som er under 18 år. Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes barnas hverdag. Det er mange årsaker til at barn er pårørende eller at hverdagen blir vanskelig.​ Det kan være forhold i familien som:

  • Psykisk sykdom, fysisk sykdom eller skade
  • Misbruk av alkohol eller andre rusmidler
  • Noen av de nærmeste dør
  • Å være vitne til vold i familien
  • Demens
  • Forelder/foresatt som sitter i fengsel
  • Premature søsken
Barns reaksjoner

Barn kan oppleve at de voksne oppfører seg annerledes ved å gråte, er lei seg, er sur eller sliten og vil kanskje ikke delta på det de var med på tidligere. De voksne kan gå ut av rommet når de snakker i telefonen.  Barn registrerer dette og kan da bekymre seg og lure på hva som skjer. Barn forteller at de kan være redde og alene. Redselen handler ofte om ikke å vite. Når barn ikke vet, er det vanskelig å forstå hva som skjer, og ofte kan det bli kaos i tankene. Fantasien kan overstige virkeligheten.

Vær oppmerksom på om barnet:

  • blir overdrevent føyelig
  • blir urolig og mer engstelig
  • får kroppslige plager som hodepine og magesmerter
  • isolerer seg
  • begynner å skulke skolen og skoleprestasjonene går ned
  • får konsentrasjonsproblemer
  • får søvnproblemer og mareritt
  • begynner med sengevæting
  • får økt behov for nærhet
  • endrer oppførsel i barnehage eller skole ved å bli mer utagerende eller mer innesluttet
  • får økt konfliktnivå (tåler mindre)
  • slutter å leke
  • slutter å ta med venner hjem

For at barna skal ha det bra og være trygge, er det viktig at rutinene i hverdagen opprettholdes så langt det er mulig. Som foreldre ønsker man å skåne sine barn, beskytte de mot alt som er vondt og ikke belaste de med bekymringer. Men for at den nye hverdagen skal bli mer forståelig og dermed tryggere, er det viktig at de voksne sørger for at barna blir inkludert, sett og hørt, og får nok informasjon og oppfølging slik at de skal forstå og mestre situasjonen slik den nå er blitt.

Råd til samtaler med barn
  • Tenk gjennom hva barnet trenger å få vite
  • Vær åpen, ærlig og tilgjengelig
  • Forbered svar til vanskelige temaer og spørsmål
  • Tilpass samtalen ut fra barnets alder og modenhet
  • Bruk et enkelt og forståelig språk
  • Forklar hva som skjer og hvilke konsekvenser det vil få i hverdagen
  • La barnet få snakke fritt om erfaringene sine
  • Oppmuntre barnet til å stille spørsmål det lurer på
  • La søsken snakke om sin situasjon som søsken
  • Gode arenaer for samtaler kan være i bilen, på sengekanten o.a.

Dere som er foreldre må sammen finne ut hva dere skal si til barna. Om dere trenger hjelp til dette kan dere snakke med helsepersonell i kommunen. Helsepersonell har plikt til å hjelpe foreldre til å ivareta barnas behov (Helsepersonelloven §10a), og barna har rett til informasjon, tilpasset deres alder, (Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-3 til 3-5).

Lovverk

Helsepersonell er lovpålagt å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging for mindreårige barn som er pårørende. Dette er beskrevet både i Helsepersonelloven og Spesialisthelsetjenesteloven. Barna har også rett til informasjon tilpasset deres alder, dette er beskrevet i pasient og brukerrettighetsloven

Helsepersonelloven §10a

Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a

Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-3 til 3-5

Kommunens plikt

Kommunen har plikt til å legge til rette for å fange opp og følge opp barn som pårørende.

Fastlegen, psykiatritjenesten og andre helse- og omsorgstjenester har plikt til å:

  • Identifisere og dokumentere barn som pårørende
  • Etterspørre barn som pårørendes behov for informasjon og oppfølging, og gi foreldrene råd og veiledning
  • Snakke om viktigheten av barns behov og rett til å vite om sykdommen og behandlingen. Hjelp eventuelt med hvordan man kan snakke med barna på en alderstilpasset måte.
  • Snakk om hvordan sykdommen påvirker hverdagslivet og kontakten med barna og hvordan foreldrerollen kan påvirkes
  • Oppfordre foreldre/foresatte til å informere barnehage / skole og andre viktige voksne i barnets omgivelser
  • Tilby familiesamtale
  • Vurdere om det er behov for mer omfattende hjelpetiltak, og henvise til riktig instans

Helsestasjonen har plikt til å:

  • Gi informasjon og veiledning til foreldre om hvordan møte og ivareta barn og ungdom i situasjonen
  • Samtale med barnet/ungdommen, eller med hele familien
  • Samarbeide med,  og dele relevant informasjon til f.eks. barnehage/skole eller andre som er rundt barnet, etter samtykke fra foresatte.

 

Nettressurser barn

Unge pårørende

Nettsted laget for barn som er pårørende

Barn av rus

En chattetjeneste for deg som har noen i familien som har et rusproblem

Ung.no

Det offentliges informasjonskanal for ungdom. Gir deg informasjon om dine rettigheter, muligheter og plikter

Familiemedlem i fengsel

For deg som er barn og har familie som sitter i fengsel

Kreftforeningen 

Treffpunkt, Kreftforeningens møteplass for barn og unge som pårørende

Helsenorge

Her finner du en oversikt over telefonnumre og Chat-tjenester for barn og unge

Meg også- Apple / Meg også - Android 

Appen «Meg også» er for deg som opplever sykdom i familie eller vennekrets. Appen er gratis og kan lastes ned på alle nettbrett.

Nettressurser voksne

Helsedirektoratet 

Pårørendeveileder.

Helse Norge

Råd og tips til pårørende, hvordan snakke med barn om sykdom.

Barns beste

Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende.

Pårørendesenteret

Nettsted for deg som er pårørende.

Kreftforeningen

Barn og unge som pårørende.

Snakketøyet

Et digitalt samtaleverktøy for deg som ønsker å støtte og ivareta barn som er pårørende.

Bufdir  

Program for foreldreveiledning.

 

​Utskriftsvennlig brosjyre - Barn som pårørende (PDF, 453 kB): Til barn og unge

Utskriftsvennlig brosjyre - Barn som pårørende: til foreldre/foresatte og de som arbeider med barn og unge (PDF, 511 kB)

Kontaktinformasjon:

  • Sortland helsestasjon tlf. 952 64 320
  • Ledende helsesykepleier Helèn Bye, tlf. 907 67 525
  • Kontaktperson for ressursgruppe «Barn som pårørende» i Sortland kommune :  
    Helsesykepleier Viviann Skog, tlf.  952 64 232

Husk at helsepersonell har taushetsplikt!